I slitasjebestandig-legert stål må den totale mengden legeringselementer (Fe, C og skadelige og skjulte elementer) ikke være mindre enn 5 % for å bli klassifisert som lav-legert stål (5-10 % for middels-legert stål, 10-15 % for høylegert stål). De mekaniske egenskapene til lavlegert stål, spesielt hardhet og seighet, kan justeres innenfor et bredt område. Styrke, slagfasthet og slitestyrke kan vurderes grundig og tilpasses i henhold til forskjellige bruksforhold. Så lenge brudd ikke oppstår på grunn av sprøhet, øker slitestyrken med økende hardhet.
Slitasjebestandige stål med lav-legering-er generelt kjent for sin høye styrke og seighet, og høye hardhet og seighet. Deres styrke og hardhet er høyere enn slitasjebestandig-manganstål, og de kan erstatte manganstål under slitasjeforhold uten-høy-påvirkning; deres plastisitet og seighet er høyere enn slitebestandig-støpejern, og under visse støtbelastningsslitasjeforhold er levetiden lengre enn slitebestandig-støpejern.
Hovedformålet med å legge til legeringselementer til slitebestandig-stål er å forbedre herdbarhet, styrke, seighet og slitestyrke. De mest brukte tilsatte elementene er Mo, Cr, Mn, Ni og Si.
Støpe- og sveiseegenskapene til slitesterkt-lav-legert stål ligner på andre lav-legerte stål, men sveiseytelsen er dårlig når karboninnholdet er høyt. Lite-slitasjebestandig-legert stål kan klassifiseres etter varmebehandling og karboninnhold.
Vann-bråkjølt varme-behandlet legert martensittisk slitasjebestandig-stål: Multi-element lavt-legert stål med W(C)=0.2%-0,35 %, etter vannkjøling og herding, har høy hardhet, god slitestyrkebalanse, og god slitestyrke. Den blir ikke lett deformert eller ødelagt under bruk og er mye brukt i gravemaskin-, laster- og traktorskuffetenner, belteplater, små og mellomstore kjeveplater, hammere, hammerhoder, kulemølleforinger, etc.
Olje-bråkjølt og luft-bråkjølt varme-behandlet lav-legert martensittisk slitasje-bestandig stål: Multi-element lavt-legert stål med W(C) > 0,35 %, etter oljebråkjøling (eller herding av stål) (eller luftherding og herding av stål) seighet, høy hardhet og god slitestyrke. Den brukes til kulemølleforinger, små og mellomstore-kjeveplater, hammerhoder, hammerhoder osv. Seigheten til denne ståltypen er imidlertid lavere enn seigheten til det tidligere nevnte lav{11}}legerte martensittiske stålet med W(C)=0.20%-0,35 % varmebehandling av vann. Derfor må støtbelastningen av arbeidsforholdene tas i betraktning når den brukes.
De kjemiske kostnadene, hardheten, egenskapene og mekaniske egenskapene til flere olje-bråkjølte eller luft-bråkjølte martensittiske støpestål med høy-styrke sammenlignes. De kjemiske kostnadene for typiske-bråkjølte-høystyrke krom-molybdenmartensittiske-slitasjebestandige stål fra utlandet er nesten den samme som førstnevnte.
Normalisert varme-behandlet lav-legert perlittisk slitasjebestandig-stål
Høy-karbonkrom-mangan-molybdenstål med W(C)=0.55%-0,9 % kan oppnå en perlittisk matrise gjennom normalisering og temperering av varmebehandling. Krom-mangan-perlitisk slitebestandig stål har god seighet og motstand mot slagtretthet, høy arbeidsherdeevne; og har en lavere produksjonskostnad fordi den inneholder bare en liten mengde rimelige legeringselementer og ikke krever komplisert varmebehandling.
Høy-karbonkrom-mangan-molybdenperlitisk slitebestandig-støpt stål brukes i slitasjeforhold med visse slagbelastninger, for eksempel de hule magiske kulene til kullmøller av typen E- og kulemølleforinger. Et representativt eksempel er høy-karbonkrom-mangan-molybdenperlitisk slitebestandig-støpt stål.
Sammenlignende tester på slitestyrken til krom-molybden-perlitisk slitasje-bestandige stålforinger med høy-manganstål og krom-molybdenmartensittisk slitasje-bestandige stålforinger i en φ2,7m-kulelevetid viser at levetiden til molybde krom-molybden-perlitisk slitasje-bestandig stålforing er lengre enn for høy-manganstål, men kortere enn for 555-601HBW krom-molybdenmartensittisk slitasjebestandig{{12}; selv om den perlittiske stålforingen har lavere hardhet, er levetiden lengre enn for den martensittiske slitebestandige stålforingen herdet ved 480 grader.
Slitebestandig- karbonstål: Slitestyrken til karbonstål oppnås hovedsakelig gjennom overflateherding. Karbonstål med W(C) > 0,35 % er vanligvis overflateinduksjonsherding eller flammeherding; lav-karbonstål kan få sin slitestyrke forbedret ved karburerings-, nitrerings- eller karbonitreringsprosesser. Når hardheten øker, øker også slitestyrken tilsvarende.
I slitasjebestandige karbonstål spiller karbonstål med et W(C)-innhold på 0,4 %-0,70 % en avgjørende rolle. For eksempel er toghjul i støpt stål i USA laget av karbonstål med et W(C)-innhold på 0,4%-0,70%.
Støpt grafittstål er et eutektoidstål med ultra-høy karbon. Etter passende varmebehandling faller noe karbon ut som grafitt, og har dermed de kombinerte egenskapene til støpestål og støpejern. På grunn av tilstedeværelsen av fri grafitt, er dette stålet et strukturelt materiale som er motstandsdyktig mot friksjon og slitasje. For tiden brukes grafittstål for det meste til å produsere metallurgiske valser, for eksempel valser for primære eller grove valseoperasjoner, fordi en liten mengde grafitt kan forbedre valsens motstand mot varmsprekking og vedheft av jernoksidbelegg.
